Top navigasjon

Nordiske innovasjonsrepresentasjoner i Asia?

  • Publisert 07.03.2008
  • Sist oppdatert 14.03.2011
Globaliseringsutfordringen innebærer blant annet en forandring i retning av en mer åpen, nettverksbasert og internasjonal måte å innrette innovasjonsprosessene på.

Frontpage report

Kunnskapsledende selskaper og kunnskapsprodusenter trenger innspill fra eksterne innovasjonsprosesser. Slike innspill finner de i leverandørkjeden, hos innovasjonspådriverne og i hodet på eksperter i tunge fagmiljøer rundt om i verden.

Nordiske selskaper og kunnskapsprodusenter må skaffe seg tilgang til slike miljøer. Fellesnordiske innovasjonsrepresentasjoner og innovasjonstiltak kan åpne for slik tilgang.

 

De nordiske statsministrene fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige bestilte denne rapporten under sommermøtet deres i 2007. En arbeidsgruppe og en referansegruppe som representerer de nordiske, nasjonale aktørene med innovasjonsrepresentasjoner i Asia, er blitt bedt om å vurdere mulighetene for å etablere fellesnordiske innovasjonsrepresentasjoner i Asia.

 

Det er blitt drøftet tre modeller for fellesnordisk innovasjonsvirksomhet. 1) En modell som bygger på prinsippene bak eksisterende nordiske innovasjonsrepresentasjoner i Asia og annetsteds. 2) En modell som tar utgangspunkt i prinsippene om åpen innovasjon, med sentre som skaffer nordiske selskaper og andre aktører tilgang til internasjonale kunnskapsmiljøer som sitter på løsninger, teknologi, markedskunnskap osv. Denne modellen baserer seg på innovasjonspraksisen i multinasjonale selskaper. 3) En prosjektfinansieringsordning som setter fart i fellesnordiske innovasjonstiltak i Asia.

 

Modell 1 ble vurdert som et sannsynligvis fordelaktig nordisk alternativ til de nesten identiske nasjonale eksisterende eller planlagte representasjonene i de asiatiske landene. På den annen side vil dette alternativet i betydelig grad overstige budsjettrammen arbeidsgruppen har å forholde seg til. Den vil kreve mye administrering og være en konkurrent til de allerede etablerte representasjonene. For øyeblikket vurderes den derfor ikke som den beste løsningen.

 

Modell 2, modellen med åpen innovasjon, ble ansett som interessant, men den er aldri før blitt prøvd ut i praksis. Et nettverk av nordiske sentre for åpen innovasjon ble vurdert som en fremtidig mulighet i prosessen. Et nordisk senter for åpen innovasjon i Asia bør få nordiske selskaper og institusjoner til raskere å ta i bruk modeller for åpen innovasjon. Det kan også være et svar på et problem som mange nordiske selskaper har erfart – problemet med å rekruttere personer med relevante kvalifikasjoner innenfor realfag og ingeniørfag. Modellen må fortsatt utvikles og utprøves ytterligere, men kan være interessant både med henblikk på å inspirere til nasjonale tiltak og til fellesnordiske tiltak. Gruppen besluttet derfor å anbefale utprøving av modellen ved å finansiere prøveprosjekter med sikte på et mulig nordisk senter for åpen innovasjon i Asia i fremtiden.

 

Modell 3, en prosjektfinansieringsordning for samarbeid om innovasjonstiltak blant de nordiske representasjonene i Asia, kan sette fart i fellesnordiske innovasjonstiltak og bane vei for et mer aktivt samarbeid. Det fellesnordiske prosjektet «Nordic Green» ble brukt som eksempel på tiltak der nordiske institusjoner – Nordisk Energiforskning og Nordisk InnovationsCenter – er inne i bildet. Et klart mandat fra de enkelte landene til å engasjere seg i et nordisk samarbeid og bevisstgjøring rundt mulighetene og eksemplene er imidlertid nødvendig. Gruppen anbefaler å etablere en fellesnordisk finansieringsordning for dette formålet, der innovasjon på bestemte felter får prioritet.



Anbefalinger

Arbeidsgruppen anbefaler at Nordisk Ministerråd støtter nordiske selskaper og andre nordiske institusjoner internasjonalt ved å etablere en fellesnordisk finansieringsordning for nordisk samarbeid om innovasjonstiltak og -prosjekter blant de nordiske representasjonene i Asia.1 Innovasjonstiltak på felter som støtter målene for det nordiske globaliseringstiltaket, bør få prioritet. Dette omfatter blant annet de feltene som ble kartlagt i forbindelse med Nordic Excellence Research Programme, og temaene konkurransedyktighet, kreativitet, merkeprofilering og design. Ordningen vil anspore de nordiske landenes representasjoner i Asia til å finne felles emner og tiltak, f.eks. profilerte besøk og seminarer, kommunikasjonsstrategier, messer, undersøkelser og andre relevante prosjektbaserte initiativer.
En bestemt del av denne finansieringsordningen bør være øremerket til å gjennomføre prøveprosjekter for utprøving og utvikling av et nordisk senter for åpen innovasjon i Asia.2 Prøveprosjektene bør vurderes og frembringe kunnskap slik at et mer konsolidert konsept kan bygges opp etter to år.

Finansiering
Finansieringen av et nordisk innovasjonsnettverk skal komme fra tre kilder: Private selskaper og institusjoner som deltar i prosjekter for å bygge opp et senter for åpen innovasjon, eller som deltar i andre prosjekter i ordningen, nasjonale bidrag og et bidrag fra Nordisk Ministerråd.

Prosjekter som omfattes av finansieringsordningen, bør finansieres med en 50–50 prosents modell, der 50 prosent blir finansiert over budsjettet til Nordisk Ministerråd (opptil 3,7 millioner danske kroner) og 50 prosent av deltagere i prosjektet (offentlige institusjoner og selskaper).



Gjennomføring og forvaltning

Bevisstgjøringstiltak bør kanaliseres gjennom de nasjonale systemene (innovasjonsrepresentasjoner, andre representasjoner, innovasjonsbyråer osv.) og gjennom relevante nordiske institusjoner. En eksisterende nordisk institusjon bør forvalte prosjektene, mens tjenesteleverandøren bør defineres og leveres gjennom prosjektene.