Top navigasjon

Undersøkelse av vekstvilkår i akademikeres virksomheter

  • Publisert 29.01.2012
  • Sist oppdatert 31.01.2012
Bedre muligheter for deltidsentreprenører er et av tiltak som foreslås på bakgrunn av et felles nordisk forskningsprosjekt om entreprenørskap blant akademikere.

- Dette prosjektet har fremskaffet viktig kunnskap som både Nordic Innovation og de nordiske akadmikerorganisasjonene bør ta med seg videre. Resultatene viser at de nordiske landenes myndigheter bør tilrettelegge for et mer fleksibelt arbeidsliv som stimulerer til å utvikle egen virksomhet. Det er interessant å se at akademikere ser ut til å kunne skape nye arbeidsplasser gjennom innovasjon i nettverk. Men dette betyr at man må få anledning til å gå inn og ut av faste stillinger med sin kompetanse, oppsummerte Melita Ringvold Hasle, kommunikasjons sjef i Nordic Innovation, under konferansen ”Så skaper vi tillväxt” der prosjektet ble presentert.

 

Nytt arbeidsliv

I både Norge og Sverige er det mange deltidsentreprenører som har en annen jobb ved siden av. I Norge utgjør de faktisk hele 54 % av akademikerne som starter opp virksomhet. I Danmark derimot er denne gruppen mye mindre. Mette Mønsted, professor ved Copenhagen Business School, som gjennomførte den danske delen av prosjektet, mener denne forskjellen kan komme av at deltidsentreprenører i Danmark faller utenfor det sosiale sikkerhetsnett og at det har vært advart mot det.

 

Bak forskningsprosjektet står de nordiske arbeidstakerorganisasjonene SACO (Sveriges akademikers centralorganisation), danske AC og norske Akademikerne, mens Nordic Innovation har bidratt med finansiering. Målet er å identifisere hva som kjennetegner virksomheter som drives av akademikere og vokser fort. Hvilke hindringer entreprenørene møter, hva som driver dem og hvilke utviklingspotensialet som finnes har vært lagt særlig vekt på. Et av utviklingspotensialene som er identifiser er bedre tilrettelegging for deltidsentreprenører.

 

- Det må føres en politikk som styrker situasjonen for deltidsentreprenører hvis vi skal klare å øke antall akademikere som starter egen virksomhet, slo Leo A. Grünfeld, senior partner i Menon Business Economics, fast.

 

Grünfeld, som har ledet den norske delen av prosjektet, peker spesielt på muligheten for deltidsstillinger og eventuelle karantenetid, fordi mange baserer seg på kompetanse man tar ut fra sin tidligere jobb.

 

Viktig med mangfold

Under konferansen ble andelen kvinnelige gründere mye diskutert. Tallene Mønsted la frem viste at høyvekst bedrifter var mannsdominert, og da særlig i Norge. Høyvekst blir i prosjektet definert som mer enn 20 % vekst i antall ansatt i perioden fra 2004 til 2008, og det er i denne gruppen andelen kvinner er spesielt lav, 13 % i Norge, 19 % i Danmark og 20 % i Sverige.

 

Aldersfordelingen i høyvekstforetakene viser at det kan være like aktuelt å starte virksomhet etter noen år i yrkeslivet for en akademiker. Hasle konkluderte med at vi trenger mangfoldet av entreprenører med akademikerbakgrunn, både de unge og de med lang erfaring.

 

De danske resultatene skiller seg ut med et stort antall entreprenører under 40 år (49 %), og Mønsted mener dette kan komme av at de unge i en krisetid prøver å skape sin egen jobb.

 

Motivasjonen til oppstart

Akademikere starter primært opp egen virksomhet på grunn av ”pull” faktorer, som større mulighet til å styre sitt arbeid og at man vil være sin egen sjef. ”Push” faktorer som oppstart av egen virksomhet som en vei ut av arbeidsløshetet blir bare oppgitt som motiv av 12-14 %.

 

- Det er godt arbeidsmarked i Norden nå, så et viktig spørsmål er hvordan man skaper interesse for entrepenørskap, sa Grünfeld.

 

Sveriges Næringsminister Annie Lööf deltok under konferansen, og hun snakket om politiske forutsetning for at foretak kan vokse. Ministeren ønsket en bredere forståelse av innovasjonsbegrepet, der ikke bare de tekniske og harde fagene er med. Hun poengterte at hvis Norden skal vinne fram i den internasjonale konkurransen er innovasjon løsningen fordi vi ikke kan konkurrere på pris, men på kompetanse.

 

”Manpower” vokser fortest

I undersøkelsen ble også de ulike fagområdene sammenlignet. I Sverige og Norge var det innen teknologi og naturvitenskap at flertallet av høyvekst virksomhetene befant seg (henholdsvis 43 % og 48 %), mens i Danmark dominerte samfunnsvitenskap (50 %).

 

- I bransjer der man selger ”manpower” som samfunnsvitenskap er det å ansette folk måten å vokse på. Teknologiske og naturvitenskaplige virksomheter har gjerne lengre utviklingstid før de er vekstklare, forklarer Jonas Holst Jensen fra Copenhagen Business School, som presenterte den danske delen av undersøkelsen.